Denne artikkelen kan inneholde affiliate-lenker.

Innhold

Refinansiering kalkulator 2026: regn ut hva du kan spare

Lurer du på om det faktisk lønner seg å refinansiere? Sleng inn tallene dine i kalkulatoren under, så ser du svart på hvitt hva du sparer per måned, og totalt over hele løpetiden.

Mange vet at de betaler for mye i renter, men utsetter fordi det “virker komplisert å regne ut”. Det trenger det ikke å være. Kalkulatoren her gjør jobben for deg på sekunder. Du trenger bare tre tall: gjelden din, nåværende rente, og renten du kan få. Vil du forstå mer om selve prosessen, har vi en grundig guide om hva refinansiering er og hvordan det fungerer.

Refinansieringskalkulator

Nåværende gjeld 200 000 kr
10k1M
Din nåværende rente 18,0 %
5 %40 %
Ny rente etter refinansiering 10,0 %
3 %35 %
Løpetid 5 år
1 år20 år

Du sparer totalt

per måned

Betaler nå

Etter refinansiering

Finn beste refinansiering →

Beregning basert på annuitetsformelen. Kun veiledende.


Slik bruker du refinansieringskalkulatoren

Kalkulatoren er laget for å gi deg et raskt og realistisk bilde av hva refinansiering kan bety for lommeboka di. Her er hva du fyller inn:

Total gjeld (kr): Legg inn den totale saldoen på alle lånene du vil refinansiere. Har du tre forbrukslån og to kredittkort du vil slå sammen, summerer du alle. Usikker på hva du har? Sjekk gjeldsregisteret, der finner du en samlet oversikt over all usikret gjeld i ditt navn.

Nåværende gjennomsnittlig rente (%): Dette er effektiv rente på lånene du har i dag. Har du flere lån med ulike renter, bruker du et vektet gjennomsnitt. Ikke nominell rente, effektiv. Sjekker du kontoutskriften eller låneavtalen, skal effektiv rente stå der.

Ny rente (%): Den renten du tror du kan få ved refinansiering. Ikke sikker? En tommelfingerregel: er kredittscore din god og du har fast inntekt, kan du ofte forvente 8–14 % effektiv rente på et forbrukslån. Vil du vite hva du faktisk kan få, er det bare å søke refinansiering hos flere banker, det er gratis og uforpliktende.

Løpetid (år): Antall år du ønsker å betale ned det nye lånet. Kortere løpetid = mindre renter totalt, men høyere månedsbetaling. Lengre løpetid = lavere månedsbetaling, men mer renter over tid.

Hva viser resultatet?

Kalkulatoren viser deg fire tall:

Er den månedlige besparelsen positiv, lønner refinansiering seg i teorien. Men husk: kalkulatoren tar ikke høyde for etableringsgebyrer på det nye lånet eller eventuelle innfrielsesgebyrer på det gamle. Trekk fra disse kostnadene for å få det reelle regnestykket. Vil du grave dypere i tallene, kan du også teste boliglånskalkulatoren vår hvis du refinansierer et boliglån.


Hva betyr tallene? Annuitetslån, rente og løpetid forklart

Kalkulatoren bruker annuitetsformelen, det samme bankene bruker for de fleste forbrukslån og boliglån. La oss ta det fra starten for de som ikke er glad i matteterminologi.

Hva er et annuitetslån?

Et annuitetslån betyr at du betaler det samme beløpet hver måned gjennom hele lånets løpetid. I begynnelsen er en stor del av betalingen renter og lite avdrag. Mot slutten er det omvendt, mest avdrag og lite renter. Totalt sett betaler du altså ned gjelden jevnt og trutt.

De aller fleste forbrukslån og boliglån i Norge er annuitetslån. Alternativet er serielån, der avdraget er likt hver måned men rentedelen synker. Serielån er billigere totalt, men du betaler mer i starten. Forbrukslån er nesten alltid annuitetslån.

Rente - nominell vs. effektiv

Her roter folk seg ofte bort. Nominell rente er “grunnrenten” uten gebyrer. Effektiv rente inkluderer alle gebyrer og kostnader knyttet til lånet, og er det du faktisk betaler. Kalkulatoren bruker effektiv rente, og det bør du alltid gjøre når du sammenligner lån.

Et lån med nominell rente på 10 % og et etableringsgebyr på 1 500 kr vil ha en høyere effektiv rente enn 10 %. Jo kortere løpetid, desto mer slår gebyrene inn på effektiv rente.

Løpetid - den undervurderte faktoren

Mange fokuserer utelukkende på renten, men løpetiden er minst like viktig for den totale kostnaden. Ta dette eksempelet:

200 000 kr til 12 % effektiv rente:

Lavere månedsbetaling høres godt ut, men du betaler 105 000 kr mer totalt ved å velge 10 år fremfor 3 år. Det er penger du heller kan bruke på noe annet.

Neste gang noen prøver å selge deg et lån ved å vise deg månedskostnaden alene, uten å nevne løpetid og totalkostnad, vet du hva du ser etter. Les mer om rentekutt og hva det betyr for lånet ditt hvis du er nysgjerrig på hvordan renteendringer påvirker regnestykket.


Når lønner det seg å refinansiere?

Kalkulatoren viser deg de rå tallene, men det finnes noen situasjoner der refinansiering er spesielt aktuelt, og noen der du bør tenke deg om.

Refinansiering lønner seg typisk når…

Du har høyrentegjeld. Kredittkortgjeld til 20–30 % effektiv rente er det dyreste du kan ha. Å refinansiere kredittkortgjeld til et forbrukslån på 10–15 % kan spare deg for titusener. Bruk kalkulatoren med de faktiske tallene dine, gevinsten er ofte overraskende stor.

Du har mange små lån. Tre forbrukslån, et kredittkort og en kassakreditt? Det er fem regninger å holde styr på, og sannsynligvis fem ulike renter, og minst ett av dem har nok en alt for høy rente. Å samle lån gir oversikt og sparer deg penger. Sjekk også vår guide om kassakreditt hvis det er en del av gjeldsbildet ditt.

Kredittscore har blitt bedre. Fikk du lån for noen år siden med høy rente fordi scoren var lav? Er situasjonen din forbedret, fast jobb, lønn opp, betalt pålitelig, kan du nå kvalifisere til vesentlig lavere rente. Det lønner seg å kredittsjekke seg selv for å se hvor du står.

Renten har falt generelt. Etter en periode med rentekutt i markedet kan du sitte på et lån med rente som er 2–4 prosentpoeng over det bankene tilbyr nye kunder. Bankene gir ikke automatisk eksisterende kunder den beste renten, du må kreve den, eller bytte.

Du ønsker å flytte boliglånet til en bank med bedre betingelser. Selv 0,3–0,5 prosentpoeng lavere rente på et boliglån på 3 millioner kroner utgjør 9 000–15 000 kr per år. Det er ikke småpenger. Les mer om refinansiering av boliglån og når det faktisk lønner seg.

Refinansiering lønner seg mindre når…

Du har veldig kort tid igjen på lånet. Har du ett år igjen på et forbrukslån, er det kanskje ikke verdt bryet med å refinansiere, gevinsten blir liten og etableringsgebyrene spiser opp det meste. Er det derimot 3–5 år igjen, er det definitivt verdt å sjekke.

Gebyrkostnadene er høye. Noen lån har innfrielsesgebyrer. Og det nye lånet har gjerne et etableringsgebyr. Regn dette inn i totalregnestykket. Som tommelfingerregel: er besparelsen under 3–4 ganger gebyrene det første året, er gevinsten marginal.

Du allerede har lavere rente. Har du forhandlet godt og sitter på 7–8 % effektiv rente, er det lite å hente videre, med mindre du refinansierer et usikret lån til et sikret lån (med pant i bolig).

Lurer du på om du i det hele tatt kan refinansiere, for eksempel hvis du har betalingsanmerkning? Det finnes løsninger der også. Les om refinansiering med betalingsanmerkning, refinansiering av gjeld med betalingsanmerkning og hvem som faktisk låner ut med betalingsanmerkning.

Neste steg: søk hos flere banker

Når kalkulatoren viser at det kan lønne seg, er neste steg å finne ut hvilken rente du faktisk kan få. Den eneste måten å vite det på er å søke. Vi anbefaler å bruke en lånemegler, de sender én søknad til 15–25 banker og du får konkrete tilbud tilbake. Du har ingen forpliktelse til å akseptere.

De mest brukte lånemeglerne i Norge er Lendo, Axo Finans og Sambla. Alle tre er gratis å bruke. Vil du se deg rundt på egenhånd, kan Finansportalen være nyttig for å sammenligne renter.


Vanlige spørsmål om refinansiering og kalkulatoren

Er kalkulatoren nøyaktig?

Kalkulatoren bruker den samme annuitetsformelen som bankene og gir et godt estimat. Den tar ikke høyde for etableringsgebyrer, termingebyrer eller innfrielseskostnader på eksisterende lån, så reell besparelse kan være litt lavere. Bruk den som et utgangspunkt, ikke som et endelig svar.

Hva er en god rente å legge inn som «ny rente»?

Det varierer med lånebeløp, løpetid og din kredittscore. For usikrede forbrukslån og refinansiering uten sikkerhet ligger renten typisk mellom 7 og 20 % effektiv rente. Har du god kredittscore og fast inntekt, kan du forvente det lavere sjiktet. Den eneste måten å finne ut hva du faktisk kan få er å søke. Sjekk gjerne lånemeglere for å få reelle tilbud.

Kan jeg bruke kalkulatoren for boliglån?

Ja, matematikken er den samme. Men husk at refinansiering av boliglån har egne regler, blant annet krav om egenkapital og at lånet ikke overstiger en viss andel av boligens verdi. Les mer om refinansiering av boliglån for å forstå hva som gjelder der.

Hva om jeg vil refinansiere men har betalingsanmerkning?

Det er vanskeligere, men ikke umulig. Noen banker og lånemeglere spesialiserer seg på dette segmentet. Les vår guide om refinansiering uten sikkerhet med betalingsanmerkning og lån med betalingsanmerkning for å se hvilke alternativer du har. En annen mulighet er refinansiering med kausjonist, da kan du få bedre betingelser selv med dårlig kredittscore.

Hva er forskjellen på «samle lån» og «refinansiere»?

I praksis mener folk ofte det samme. Refinansiering er den tekniske termen for å bytte ut ett lån med et annet. «Samle lån» brukes gjerne når du slår sammen flere lån til ett. Resultatet er det samme: ett lån, én rente, én månedsbetaling. Les mer om å samle lån og å søke refinansiering hos flere banker.

Kan unge refinansiere boliglånet sitt?

Ja, men kravene er de samme som for andre låntagere. Er du ung og nylig inne på boligmarkedet, kan det likevel lønne seg å sjekke betingelsene, særlig hvis renten har endret seg siden du tok opp lånet. Vi har en egen guide om boliglån for unge hvis det er relevant for deg.


Kalkulatoren er et godt sted å starte, men det er bare det første steget. Er det potensial for besparelse, er neste steg å faktisk søke refinansiering og sammenligne reelle tilbud.

Les også:

Sist oppdatert: 13 March 2026